21 research outputs found

    Portable decision support for diagnosis of traumatic brain injury

    Get PDF
    Early detection and diagnosis of Traumatic Brain Injury (TBI) could reduce significantly the death rate and improve the quality of life of the people affected if emergency services are equipped with tools for TBI diagnosis at the place of the accident. This problem is addressed here by proposing a portable decision support system called EmerEEG, which is based on Quantitative Electroencephalography (qEEG). The contributions of the paper are the proposed system concept, architecture and decision support for TBI diagnosis. By the virtue of its easily operable mobile system, the proposed solution for emergency TBI diagnosis provides valuable decision support at a very early stage after an accident, thereby enabling a short response time in critical situations and better prospects for the people affected

    Automatic EEG processing for the early diagnosis of traumatic brain injury

    Get PDF
    Traumatic Brain Injury (TBI) is recognized as an important cause of death and disabilities after an accident. The availability a tool for the early diagnosis of brain dysfunctions could greatly improve the quality of life of people affected by TBI and even prevent deaths. The contribution of the paper is a process including several methods for the automatic processing of electroencephalography (EEG) data, in order to provide a fast and reliable diagnosis of TBI. Integrated in a portable decision support system called EmerEEG, the TBI diagnosis is obtained using discriminant analysis based on quantitative EEG (qEEG) features extracted from data recordings after the automatic removal of artifacts. The proposed algorithm computes the TBI diagnosis on the basis of a model extracted from clinically-labelled EEG records. The system evaluations have confirmed the speed and reliability of the processing algorithms as well as the system's ability to deliver accurate diagnosis. The developed algorithms have achieved 79.1% accuracy in removing artifacts, and 87.85% accuracy in TBI diagnosis. Therefore, the developed system enables a short response time in emergency situations and provides a tool the emergency services could base their decision upon, thus preventing possibly miss-diagnosed injuries

    Towards Human Motion Tracking Enhanced by Semi-Continuous Ultrasonic Time-of-Flight Measurements

    Get PDF
    Human motion analysis is a valuable tool for assessing disease progression in persons with conditions such as multiple sclerosis or Parkinson’s disease. Human motion tracking is also used extensively for sporting technique and performance analysis as well as for work life ergonomics evaluations. Wearable inertial sensors (e.g., accelerometers, gyroscopes and/or magnetometers) are frequently employed because they are easy to mount and can be used in real life, out-of-the-lab settings, as opposed to video-based lab setups. These distributed sensors cannot, however, measure relative distances between sensors, and are also cumbersome when it comes to calibration and drift compensation. In this study, we tested an ultrasonic time-of-flight sensor for measuring relative limb-to-limb distance, and we developed a combined inertial sensor and ultrasonic time-of-flight wearable measurement system. The aim was to investigate if ultrasonic time-of-flight sensors can supplement inertial sensor-based motion tracking by providing relative distances between inertial sensor modules. We found that the ultrasonic time-of-flight measurements reflected expected walking motion patterns. The stride length estimates derived from ultrasonic time-of-flight measurements corresponded well with estimates from validated inertial sensors, indicating that the inclusion of ultrasonic time-of flight measurements could be a feasible approach for improving inertial sensor-only systems. Our prototype was able to measure both inertial and time-of-flight measurements simultaneously and continuously, but more work is necessary to merge the complementary approaches to provide more accurate and more detailed human motion tracking.publishedVersio

    Digital oppfølging og støtte for personer med multippel sklerose. Erfaringer fra prosjektet MS-DOS

    Get PDF
    MS-DOS er et forprosjekt som undersøker muligheter for at personer med multippel sklerose (MS) og relevante helseaktører kan ta i bruk digitale hjelpemidler for bedre oppfølging, behandling og mestring av sykdommen. Målet for MS-DOS er å samle informasjon om hvilke utfordringer personer med MS opplever på grunn av sin sykdom, og vurdere i hvilken grad digitale verktøy kan gjøre livet bedre for denne gruppen. Denne rapporten gir et overblikk over helsetilbudet til personer med MS. Deretter presenteres resultater fra en dybdestudie hvor vi følger tre personer med MS over en periode på seks uker. Metoden vi har brukt er observasjon og intervjuer, samt kartlegging av planlagte og reelle pasientforløp ved hjelp av Customer Journey Modelling Language. Rapporten presenterer til slutt muligheter for bruk av digitale støtteverktøy, og forslag til videre studier Oppdragsgiver: Helsedirektoratet ved Innome

    Digital oppfølging og støtte for personer med multippel sklerose. Erfaringer fra prosjektet MS-DOS

    Get PDF
    MS-DOS er et forprosjekt som undersøker muligheter for at personer med multippel sklerose (MS) og relevante helseaktører kan ta i bruk digitale hjelpemidler for bedre oppfølging, behandling og mestring av sykdommen. Målet for MS-DOS er å samle informasjon om hvilke utfordringer personer med MS opplever på grunn av sin sykdom, og vurdere i hvilken grad digitale verktøy kan gjøre livet bedre for denne gruppen. Denne rapporten gir et overblikk over helsetilbudet til personer med MS. Deretter presenteres resultater fra en dybdestudie hvor vi følger tre personer med MS over en periode på seks uker. Metoden vi har brukt er observasjon og intervjuer, samt kartlegging av planlagte og reelle pasientforløp ved hjelp av Customer Journey Modelling Language. Rapporten presenterer til slutt muligheter for bruk av digitale støtteverktøy, og forslag til videre studier Oppdragsgiver: Helsedirektoratet ved InnomedpublishedVersio

    Digital oppfølging og støtte for personer med multippel sklerose. Erfaringer fra prosjektet MS-DOS

    No full text
    MS-DOS er et forprosjekt som undersøker muligheter for at personer med multippel sklerose (MS) og relevante helseaktører kan ta i bruk digitale hjelpemidler for bedre oppfølging, behandling og mestring av sykdommen. Målet for MS-DOS er å samle informasjon om hvilke utfordringer personer med MS opplever på grunn av sin sykdom, og vurdere i hvilken grad digitale verktøy kan gjøre livet bedre for denne gruppen. Denne rapporten gir et overblikk over helsetilbudet til personer med MS. Deretter presenteres resultater fra en dybdestudie hvor vi følger tre personer med MS over en periode på seks uker. Metoden vi har brukt er observasjon og intervjuer, samt kartlegging av planlagte og reelle pasientforløp ved hjelp av Customer Journey Modelling Language. Rapporten presenterer til slutt muligheter for bruk av digitale støtteverktøy, og forslag til videre studier Oppdragsgiver: Helsedirektoratet ved Innome

    Digital oppfølging og støtte for personer med multippel sklerose. Erfaringer fra prosjektet MS-DOS

    Get PDF
    MS-DOS er et forprosjekt som undersøker muligheter for at personer med multippel sklerose (MS) og relevante helseaktører kan ta i bruk digitale hjelpemidler for bedre oppfølging, behandling og mestring av sykdommen. Målet for MS-DOS er å samle informasjon om hvilke utfordringer personer med MS opplever på grunn av sin sykdom, og vurdere i hvilken grad digitale verktøy kan gjøre livet bedre for denne gruppen. Denne rapporten gir et overblikk over helsetilbudet til personer med MS. Deretter presenteres resultater fra en dybdestudie hvor vi følger tre personer med MS over en periode på seks uker. Metoden vi har brukt er observasjon og intervjuer, samt kartlegging av planlagte og reelle pasientforløp ved hjelp av Customer Journey Modelling Language. Rapporten presenterer til slutt muligheter for bruk av digitale støtteverktøy, og forslag til videre studier Oppdragsgiver: Helsedirektoratet ved Innome
    corecore